Rekonstruksjon

Stakken i en Gausdalsbunad

I 2016 gikk jeg kurset Analys og rekonstruksjon: väv ved Sätergläntan i Sverige. Prosjektarbeid under kurset var å rekonstruere stakkestoffet i en Gausdalsbunad. Originalbunaden tilhører Maihaugen, Stiftelsen Lillehammer museum. Originalstoffet er håndvevd og laget på begynnelsen av 1930-tallet.

De to bildene under viser det rekonstruerte stoffet og det samme stoffet brukt til stakk i en ny drakt. Utgangspunktet for min drakt er rondastakk med damaskliv som ble brukt i Gudbrandsdalen på 1800-tallet. Det finnes stakker fra begynnelsen av 1800-tallet med lignende mønster og farger og Gausdalsbunaden er også konstruert med utgangspunkt i originale stakker fra dalen.

Prosessen

Arbeidet med å rekonstruere eller gjenskape en tekstil kan være omfattende og lang. Det innebærer å bestemme hva slags materialer originalstoffet er vevet av, trådtettheter, veveteknikk, mønsterrapport osv. Man må også ta med i overveielsene hva rekonstruksjonen skal brukes til, om den skal framstå som ny eller bære preg av bruk, materialtilgjengelighet, pris og budsjett, tidsomfang osv.

Prosessen med å finne den riktige kvaliteten på rekonstruksjonen innebærer som regel prøveveving. Noen ganger treffer man blink med det samme, - andre ganger må man gjøre flere runder med små vevoppsetninger og utprøving før man kommer fram til en god kvalitet.

l daglig tale vil man kanskje si at man kopierer en original tekstil. Jeg velger å kalle det å rekonstruere eller å gjenskape. Teknisk sett kan man ikke lage en ny tekstil som er helt identisk med originalen. Tilgjengeligheten på garnkvaliteter og farger har forandret seg gjennom tidene og vevstoler og -redskap har forandret seg, – dette er ting som påvirker tekstilenes uttrykk og kvalitet. Originalen kan være bleket, slitt, møkkete. Skal man gjenskape det eller lage stoffet slik som originalen kunne ha sett ut som ny? Skal man ha inntrykket av bruk og slitasje? Når man vever et nytt stoff med utgangspunkt i en eldre original vil man også ha drakt- og tekstilhistoriske perspektiv som påvirker valg av farger og materialer. Man må forholde seg til om stoffet er for et generelt bruk, som f.eks. i en folkedrakt, eller man skal gjenskape en bestemt stoff som har noen helt spesielle trekk eller til en spesiell anledning. Alle slike forhold vil gi rammer for de valg man gjør for rekonstruksjonen og er viktige perspektiver når man skal gjenskape et stoff.

Bildene under dokumenterer prosessene i rekonstruksjonsarbeidet. Jeg gjorde analyser og beskrivelser av originalen og utifra dette valgte jeg noen garnkvaliteter og ulike vevemåter som jeg ville prøve ut for å komme så nær originalen som mulig.

I arbeidet har jeg gjort endel research for å finne ut mer om bunaden, som ikke har noen proveniens eller opplysninger som kan belyse opprinnelsen og hvorfor den er på Maihaugen. Stoffet er annerledes enn det som brukes i Gausdalsbunaden i dag, som er maskinvevet og mer grovt. Helt tilfeldig kom jeg over en bunad som har nøyaktig samme stoff i stakken og som eieren kunne opplyse om når og hvor den ble sydd: i 1934 av Husfliden i Lillehammer. Man vet at det var lokale vevstuer som håndvevde til Husfliden og det er sannsynlig at stakkestoffet i Maihaugens bunad er fra samme tid.

Copyright på bilder og framstilte tekstiler. Ønsker du å bruke bilder, ta kontakt.